Kunst som våpen

I et lite kollektiv for politisk kunst i San Cristobal fikk vi lære litt om hvordan kunst brukes som en ytringsform i kamp mot, og som et alternativ til de rikes kommunikasjonsmonopol i Mexico.

Hvem får oppmerksomhet?

Det offentlige rom er fylt av markedets ytringer gjennom gigantiske reklameplakater og skjermer over alt hvor vi går. Uten at vi tenker over det rettes en enveiskommunikasjon mot oss med et budskap som indirekte og direkte forteller oss hva vi bør gjøre. Vi har ikke noe valg – vi blir konfrontert med spørsmål fra markedet hver dag. Har du det du ønsker for å være lykkelig? Har du det du trenger for å se bra ut? Har du behov for noe mer for å tilfredsstille deg selv? Man kan da spørre seg selv om det er riktig at det er selskaper med mye penger blir mest sett og hørt i samfunnet vårt. I Mexico er det også vanlig med reklame for politiske partier malt på vegger. Her er det også de store partiene med mest resurser som har mulighet til å promotere sitt navn i det vide og det brede.

 

Kunst på lyktestolper

Kunstkollektivet har gjennom i seks år jobbet frivillig for å fremme andre budskap enn markedets  eller statens. Kollektivet har fungert som et mobilt verksted med utsyr for å kunne lage kunst på en enkel måte. Bakgrunnen til stilen de bruker har å gjøre med at den politiske kunsten må kunne spres enkelt og raskt. Dette gjør at metodene som brukes er lett for hvem som helst å ta i bruk, uansett alder eller erfaring. Eksempler er bruk av stensiler, klistremerker, serigrafi, grafitti eller plakater. Gjennom kunsten ønsker aktivistene å uttrykke de usynliges stemme. Dette er en form for kommunikasjon som ikke krever at man er rik eller sitter i en mektig posisjon.

Kristin Nævdal
Land